Norske dueraser

Norsk Tomler  

Norsk Tomler er norges nasjonalrase. Den kan spores bakover i flere hundre år. Dengang levde den som frittflyvende på bondegårdene, og måtte finne føden selv.
Klostermunkene har også hatt stor innflydelse på Norsk Tomler frem til slutten av 1800 tallet.På dette tidspunktet kom oppdrett av Norsk Tomler inn i mer organiserte former.

Tidlig på 1900 tallet ble det arrangert utstillinger i Christiania, og her var Norsk Tomler representert. Dengang var duehold i organiserte former forbeholdt de velhavende.

Norsk Tomleren opplevde tøffe tider under 2,ndre verdenskrig, og det var få duer igjen da frigjøringen kom. Dette førte til import av enkelte Norsk Tomlere fra Danmark, og av kortnebbede tyske tomlerraser som ble krysset innpå våre Norske Tomlere. Dette resulterte i blant annet kortnebbede duer som ikke kunne reprodusere seg selv.
Selv i dag må den ofte ha hjelp til å fostre opp ungene sine, men bevisst avl av lengre og sunnere nebb har det siste tiåret snudd utviklingen i en positiv retning.

Har man Norsk Tomler på dueslaget vil det alltid være livlig. Den er sunn, vital og i aktivitet dagen lang. Den karakteristiske klaskingen med vingene er nokså særegent for Norsk Tomler, og en hann i full vigør er et syn for øyet, og en opplevelse.

Norsk Tomler finnes i ensfarget, båndet og tigret, og man finner alltid en farge og tegning man liker.

Standard for Norsk Tomler

Norsk Petent  

Norsk Petent er en gammel rase, og var ganske vanlig på landsbygda og på gårder i Østfold og Vestfold tidlig på 1800 tallet.                                                                                                             

Hvor gammel rasen i virkeligheten er, og dens sikre opphav, er det mange teorier om, men at rasen ganske sikkert kommer sydfra i Europa, er nok ganske sikkert. En av teoriene er at den ganske tidlig var en klosterdue og at det er munker som har hatt med seg rasen sydfra.

Rasen er en rolig og trivelig due å ha på slaget som lett mater sine egne unger.

Den første standarden er fra 1928, og rasen ble stilt ut samme år og bedømt. Standarden har etter hvert blitt modernisert, og er i stadig utvikling, noe også det nåværende standardbildet viser. Etter å ha vært nærmest borte fra utstillingene i flere år, dukket den opp igjen like før 1990, og er nå tallrike på utstillingene igjen med utstillere fra flere kanter av landet. Fra å ha vært båndet i flere farger, er den nå også godkjent som ren hvit. Og det jobbes godt i flere farger, samtidig som nye fargevarianter er på gang.


Ytterligere beskrivelse / standard
Bergens Tomler  

BT

Rasen har vært oppdrettet i Bergensregionen siden Hansatiden.  Opprinnelig var det en flyvedue som
ble avlet i mange forskjellige farger.  Rasen er klart relatert til adskillige lignende kontinentale tomler-raser.
Noen oppdrettere har fortsatt Bergenstomleren frittflygende, men rasen er nå hovedsakelig oppdrettet som en utstilligsdue.  Den ønskede type er en lav due med vannrett stilling.  Hodet skal være pent avrundet og glatthodet.  Den skal ha perleøye med så hvit iris som mulig.  Ensfargede hvite dominerer, selv om der fortsatt finnes enkelte sorte, røde og gule. 
Rasens popularitet synes å være økende.