Dommerberetning LU 2010
 

Norsk Petent

Av  Ole Gunnar Torp

Det var bare utstilt 1 sort. Den fikk 95 poeng og tilhørte Cate I. Carlo Hansen. Den var noe smal og lang i figur, men god i farge og var kanskje noe snill med denne.

Det var utstilt 19 røde, hvor det varierte noe på kvalitet. Det manglet på farve og figur, og kronen må pyntes ned til hodet, for mange har gammel tysk stilling på krone. Noen hadde feil i antall hvite slagfjær, en hadde 11/10 og en hadde farvet halefjær som er grov feil. Den beste fikk 96 poeng, god på det meste, men ønskelig bredere bryst, fra Cate I. Carlo Hansen.

Den beste, 1 rødlassert på 96 poeng manglet noe i skjoldet, for tett lassert, men veldig god på vesentlige punkter.

Det var utstilt noen rødbåndet, rødternet og jordbærfarget som var tvilsomme i fargen, for mørke og for lyse. Brukbare typer bortsett fra en som var veldig grov og tydelig mye gammeltysk type, og her kunne kronen vært pyntet ned til hodet.

 

Jeg takker for en flott helg på Sola.

 

En stor takk til medlemmene i SJRF og staben på hotellet.

 

 

Mefikker og pustere

Av  Jone A. Larsen
 

Mefikker

Afrikaner

God bredde selv om det ikke var topp dyr av samme kvalitet som tidligere. En ting jeg merket meg er at tiden for de store og grove Afrikanerne synes å være over, og at figuren nå er mer typisk Mefikk. De fleste var korte med god bredde i figuren.

De fleste har bra hoder og nebb, særlig innen de hvite. Dersom man er kritisk, og det skal man jo være, kniper det litt på fylde over øye eller for dårlig avrundet bakhode. Vinneren, en hunn fra Jan Bødtker hadde kardinalpunktet inne; et øye sentralt plassert i en helt rund hode og nebblinje og 96p. Jeg hadde glede av å gjennomgå bedømmelsen min med Hans Ove Christiansen i etterkant, og han gjorde meg oppmerksom på begrepet ”horn” med hensyn til nebbet. Horn betyr her ikke noe annet enn at nebbet skal være fint avrundet og ikke flatt som både vinneren og de fleste andre Afrikanerne hadde.

Orientaler

Fin samling av rødlaceret orientalere med jevn kvalitet. Tegning og halefarge kan i enkelte tilfeller ønskes bedre. Hodene typiske spesielt på hannene med beste due på 95p fra Bård Gulbrandsen. Hunnene kunne ha litt mer fylde i fremhodet.

Smerle

Smerler har alltid vært en sterk rase i Norge, så også i Stavanger 2010. Flere fargevarianter var utstilt, som sorte, blå, røde, gul, dun og rødternet. Generelt mange bra duer med det typiske langstrakte og ovale smerlehodet.  Igjen syntes jeg at kvaliteten var bedre tidligere og mangel på et enkelt toppdyr gjorde at poengene denne gangen stoppet på 95p. for en dun hunn fra Yngvar Haugsnes. En del dyr er også i for dårlig utstillingskvalitet som tar ned helhetsinntrykket. Uansett, her er mye bra avlsmateriale for fremtiden.

Gammel Tysk

En blå hann med den riktige styrke i nebb, hode og figur fikk 95p fra karl Andreas Berge Ellers på det jevne uten noen spesielle grove feil, men heller ingen spesiell styrke.

Pustere

Hollandsk Ballong

Igjen en fin samling dyr fra Steinar Sætre. Spesielt de hvite holder en god kvalitet, med de sorte og blå hakk i hjel. 97p og 2 x 96p i hvitt, men en hunn som vinner. Det er en gjennomgående utfordring med bredden i figuren på de hvite, og gullmedaljevinneren var ikke noe unntak. Ellers er ting som halslengde noe som går igjen, eller rettere sagt mangel på så dann. En sort due hadde eksepsjonelle egenskaper i forhold til pust og halslengde men var skeiv i ballongen. En enkelt jordbærfarget var av god type, men det må jobbes med bedre farge og tegning på de røde.

Norwich

Det er synd at denne trivelige rasen har så få oppdrettere og duer på nasjonalutstillingen. Med en håndfull duer blir det lite materiale til å veie mot hverandre i bedømmelsen. Den alltid trofaste William Midteide har alltid gode Norwich, denne gang med 96p til en fin sort hunn. Pust og figur er på plass, men gjerne et hakk større ballong takk!
 

Tilslutt vill jeg takke SJRF for en meget godt gjennomført nasjonalutstilling, og for at jeg fikk tillit som dommer.  Konseptet i Stavanger fungerer meget godt og er nok den beste utstillingsrammen vi har i dag. Kanskje må man tilbake nesten 30 år til de store utstillingene i Grieghallen for å finne noe som matcher?

  _______________________

 


Norsk Tomler, tyske Skjønhetsbrevduer, Genuine homer og American Show Racer.

Tekst og foto, Jan Heldal
 

Landsutstillingen på Sola Airport hotell ble en ubetinget suksess. Kombinasjonen utstilling i første etasje og overnatting en etasje eller to over er uslåelig. Det er et stort løft for sporten vår når en utstilling kan holdes i et hotell med så god standard og service. Arrangørene i SJRF stod for den etter min mening beste utstilling i NRFs historie! Selvsagt er det detaljer som kan forbedres, men som det er med bedømmelse er det viktig å fokusere på det positive, og å la seg begeistre av det virkelig flotte. Dette var flott! En stor takk til staben i SJRF og Geir Rune på hotellet.

Min oppgave var bedømmelse av Norsk Tomler, tyske Skjønhetsbrevduer, Genuine homer og American Show Racer.

 I Norsk Tomler startet jeg med sorte der det bare var 7 dyr fra to utstillere. Både Birkeland og Brandal hadde pene duer (begge med 2x95), men de kom nok litt i skyggen av de hvite naboene. En toppdue i sort må selvsagt ha rent, lyst nebb. Dernest er panne, krone, figur og hele sokker nødvendig. Det manglet litt, og beste sorte ble en ung hun fra Brandal med nettopp fin nebbfarge og god figur. Flere utstillere var savnet, og fremtiden for de sorte er som fryktet noe usikker.

 

 
Kat. nr.24, sort, ung hun. 95 poeng. Utstiller Gunnar Brandal, HRF

 11 fremmøtte i gult, og her var duene fra Bjørn Rikter Svendsen savnet. 5 oppdrettere stilte ut, og alle hadde duer av riktig type. Nesten som vanlig var figur, sokker og sterkere nebb ønsker i denne fargen. Vinner ble en due fra Birkeland, en ung hun med oppreist holdning, fine sokker, fin iris og pene rosetter.

 

Kat. nr.50, gul, ung hun, 96 poeng. Utstiller Geir Erling Birkeland, AARF

 Blå med bånd har stått mer eller mindre på stedet hvil en stund. Denne gangen var det stilt 13 dyr fra 4 oppdrettere. Mens Tollaksen ikke var med denne gangen, er Ole Kjell Løvås igjen på banen både som største og sterkeste utstiller. To ganger 95 i både unge hunner og unge hanner lover det beste. De to største problemene i denne fargen er etter mitt syn mange dyr med grå iris og/eller lange haler. Løvås viste dyr med fin farge og god holdning. Det skal bli spennende å følge utviklingen i fargen. For øvrig var jeg tildelt to perleblå. Disse gikk med i dragsuget da kollega Olsen dømte rød- og gulbåndete. Ådne klarte ikke å stoppe etter rødbåndete og bedømte de perleblå før han fikk slått på bremsen.

 

Kat. nr. 63, blå, ung hun, 95 poeng. Utstiller Ole Kjell Løvås, SJRF

 To amerikanske Show Racer fra Drotningsvik hadde god type, og en eldre blå han hadde fint, langt forhode, ”flow” (95). Begge de to hannene manglet den masse og runding i nebbet som de beste viser i USA. Det utstilles for øvrig mange og gode dyr i Tyskland i ASR,

 

American Show Racer (ASR), Blå, ung hun med 97 poeng i Leipzig 2009.
Utstiller; Gerd Becht.
 Legg merke til avstanden fra øyet til munnvik og den fine nebbet på en ung hun


4 Genuine Homer fra Sigbjørn Johannesen manglet litt av det ekstreme i figur, nebb og hode som vinnerne i Tyskland viser. Disse er meget korte med god bredde over skuldrene. Nebbet er sterkere, og det er god høyde over øyet som har hvit iris. Sigbjørns to unge hanner begge 95, mens hunnene ønskes vesentlig sterkere.

 

Genuine Homer. Blågrislet, ung hun. 97 poeng i Leipzig 2007.
Utstiller: Frank Rubel.
Flott nebb og typisk hodeform.

 
I likhet med to forannevnte rasene hadde Dommerringen også gitt dispensasjon for at jeg skulle kunne bedømme tyske Skjønnhetsbrevduer. Dette var en nødløsning som skyldtes at vi mangler dommere i formduer, og at rasen er i stor fremgang i Norge. Samtidig skulle ”dommer-kabalen” gå opp for SJRF.

Det var fremmøtt 36 dyr. Dette er bemerkelsesverdig og kan bare forklares med at norske duevenner har fått øynene opp for denne stilfulle og robuste rasen.

4 hvite manglet i eleganse og høyde. En ung hun (Havsø) skilte seg ut og fikk 95.

5 ”mørke” også fra Havsø utmerket seg ikke. Fargebetegnelsen ”mørk” (dunkel) er forresten et overraskende upresist begrep fra en nøyaktig nasjon som Tyskland. Tegningen ligger mellom mørk ternet og sort, og kalles i brevduemiljøet for ”kollet”.

 
Den sterkeste gruppen var utvilsomt blå med sorte bånd, og her stod vinneren, en ung han fra Øyvind Vågen. Denne hadde fin figur, godt hode og den korrekte lengden på en glatt og pent tilliggende nebbvorte. Rolf Helgesen viste pene duer både her og i blåternet der Havsø for øvrig var fremst med to gode ungdyr.
 

3 blåskimlete fra Øyvind Vågen var ikke på samme nivå som hans blå med bånd, men materialet har helt klart muligheter (94 og 2x95).
 

8 duer i rød som er det tyskerne korrekt kaller dominant rød eller askerød. Den andre rødfargen er ”vikende rød” (recessive red) som i f.eks NT. Gode duer der Lars Falkeid oppnådde 96 poeng på en ung han. Skjønhetsbrevduene ble avsluttet med to fine rødbåndete som da er den båndete varianten av dominant rød. Disse to var elegante, men vortene var bare delvis ”behandlet” før utstillingen. Det er et litt beklagelig faktum at mange utstillere i rasen pynter på nebbvortene for at disse skal bli glatte og følge forhodets profil. Det er ikke umulig at med dagens konkurranse er slik behandling (sliping) nødvendig for å hevde seg i toppen.

I utgangspunktet forutsettes en elegant type med vannrett figur, balanse og en slank, fin hals som går harmonisk over i en ubrutt hodeprofil.

 

Blå Skjønnhetsbrevdue, eldre hun. 97 poeng i Leipzig 2009. Utstiller Andreas Tremel.

Spesielt sterk i nebb. Fin profil, flott øye og lang, jevn nebbvorte som viser tegn på at den er pyntet til utstillingen.

_______________________

 

Norsk Tomler og Vorteduer

Av Ådne Olsen

Norsk tomler: En stor gruppe hvite med den beste 97 p, 0,1. Ellers flere på 96 og 95p. Bare små detaljer skilte. Noen hadde litt lave kroner + rosett. Noen få med dårlig lukking i ryggstilling. De fleste hadde god figur og stilling. Jeg syntes at de hvite var en god gruppe som lover godt for fremtiden.

Røde: Flere gode dyr, men noen var litt overpyntet. Ellers var det lukking i rygg, samt dårlig farge. En due fikk 96p, og flere fikk 95. Disse hadde også en god fasong men litt løse i fjærdrakt.

Perleblå: 2 stk.  En ung hun fikk 95p, en god due (pass på figur)

Rødbåndet: Her var det fremgang. 2 suer på 95p, som var gode i farge. Ellers noen litt sotet i skjoldfarge, samt litt uklar i bånd og litt lange i figur.

Gullbåndet: 4 stk.  fra en oppdretter. En han var veldig fin i farge og stilling, 95p. De andre hadde litt løs fjærdrakt og ikke helt i orden i fargen, samt løse koner.

Lucks, blåternet: 3 stk. 97p på den beste. Helt perfekt i lassering på ringen. 96p på en som ikke var fullt så god.

Gule l. med hvite slagfjær: 2 stk. Disse hadde god farge, men feiltegnet i ringer, 92p.

Carrier, sorte: 95p og den beste. Blå med bånd: 94p på den beste. Blå med bånd ternet, 95p.

De beste hadde god figur og stilling, samt gode vorter. Ellers var det feil som kort hals, dårlige vorter og korte ben som gikk igjen.  De 2 beste hadde perfekt nebbstilling.

Indianer: 1 sort og noen røde. Den sorte kort i hals, 95p. Den beste røde 95p, var også en bra due med små mangler. Feil på andre røde var øynene, (litt røde i iris).
 _______________________

 

Strukturduer

Av Terje Ree


Gammel Hollandsk Kapuziner

6 stk sorte, De fleste med god farve og tegning. Også figur og stilling stort sett i orden. Ønsker som gikk igjen var jevnere halskrage. Kapp en tanke forover bøyet på et par stykker. En eldre han og en eldre hun de beste på 95p. Hannen foran på bedre totalintrykk.

Engelsk Parykkdue

5 hvite. Først en ung han med god holdning og figur men løs i struktur og ønsker om mer fjær i manke. Så 3 eldre hanner der 2 stod med fin holdning, figur og struktur. Bur 465 med god hette og jevn kjede men manglet litt i manke. Denne ble også beste parykkdue med 96p. En ung hun med god halslengde og stilling men ønsker til bedre struktur.

1 gul. Noe løs i manke og ønsker om jevnere kjede. God farve og tegning.

Engelsk Høystjert

10 hvite. 3 unge hanner imponerte med fine jevn og godt lukket hale. Vinneren med rund kropp og fyldigt bryst og vel fortjent 97p. 3 eldre hunner med ønsker til både hale og kropp. Det samme gikk igjen hos 3 av de unge hunnene mens den fjerde var i klasse med de unge hannene med god hale og stand.

1 sort ung hun. God figur og halestilling. Dessverre spaltet bryst og ønske om større hale.

2 blå med bånd med god farve og tegning. Den beste, en eldre han, med god kropp og stand. Hale kunne vært jevnere og strammere. 95p.

Indisk Høystjert

3 blåhalet. Best en eldre han med god holdning, fin hale og halestilling. 96p. En eldre hun   

(med opptreden som en han ?) med relativt fin figur. Ønske om jevnere hale. Også tendens til skjev hale. Til slutt en ung hun med flere ønsker til kropp, figur og hale.

Etter det vi har sett i denne rase de siste utstillinger så er det mangelen på et bredt rundt bryst og en tykkere hals som går igjen.
_______________________

 

Trommeduer

Av Sturle A. Assersen


Det var en stor glede å få være med og dømme på Landsutstillingen i

Hadde den gleden av å dømme Trommeduer under landsutstillingen på Sola 4-7 / 2. 10.

Først Bucariske her var der kun stilt 4 stk, av god kvalitet

best hær en blå hann fra 08 oppdretter Geir Mikkelsen og 96 P. Så en sort hann fra 05 oppdretter hær Terje Ree , men Geir trakk det lengste strået denne gangen. 

Så videre til Dobbelkappede kun 8 stk i fargene hvit sort og askerød , best hær en sort hunn fra 09 , en nydelig due som motte bare ha topp altså 97 , og oppdretter her , som ventet Terje Ree. En askerød for høystillet svake sokker og dårlig farge, her trengs noe nytt , oppdretter Jan H Havsø.

Di hvite noe svak figur , ønsker også fastere hodestruktur.

over til Nebbduskene 7 stk , i rødt gult og ertegult noe svak gruppe her var di ertegule absolutt di beste en hann på 96 , og oppdretter Jan H Havsø.

Di gule og røde svake på di fleste punkt.

Så var det Araberne sin tur en stor samling på hele 23 stk her var der mange lyspunkt fargende hær var hvite og sorte,

og alle var stilt av Jan Helge Havsø.

En sort hann 09 due bra farge  bra figur og bra vamme ( strupesekk ), di fleste andre i sort var helste dårlige i fargen og svakt utviklet vamme.

I di hvite fant vi di beste en nydelig hann fra 09 godt hode meget god vamme og en hærlig figur og den trommet meget bra en klar 97 Due. Dernest 2 gode hanner på 96 men manglet noe mer full i vammen.

En bra hvit stamme å jobbe videre med .

Ellers vil jeg takke alle for en koselig stund med god atmosfære og mange hyggelige Duefolk. På gjensyn.

_______________________



Tysk Modeneser

Av Johnny Larsen


Det var en stor glede å få være med og dømme på Landsutstillingen i Stavanger 2010.

Det var totalt påmeldt 63 Tyske Modenesere. Av 22 sorte oppnådde 3 duer 96 poeng og best her var en ung hunn fra Jan Heldal. 8 blå, hvor en nydelig due fra Trond Børseth fikk 96 poeng. Den manglet bare litt bedre farge i slagfjær. 2 rødbåndete hunner var utstilt, den beste fikk 95 poeng og tilhørte Ronald Drotningsvik. Det var en bronce trikolor fra Gisle Eide som fikk 95 poeng. I sort tjekket og tigret var det 12 duer. Her var det mange fine typer, men dessverre mye feil i tegning. Det var mangel på hvite fjær i hale og slagfjær, eller for mange. Best ble en hunn fra Odd Helge Vågen. I gazzi var det 5 sorte. Best her ble en ung hann fra Odd Helge Vågen med 96 poeng. 7 blå og ternete. Her var kvaliteten ikke helt topp. Best ble Harry W. Nielsen med 94 poeng. I bronce trikolor var det 4 fine duer. Den beste tilhørte Gisle Eide og fikk 96 poeng. Denne unge hunnen hadde en meget god farge. Denne gang ble det lagt vekt på strukturen på slagfjærene og en del duer hadde dette i orden.

Vil til slutt takke SJRF for et glimrende arrangement – kjusa oss som fikk være med.
_______________________

 

Utenlandske tomlere og litt til ...

Av Jan Bødtker


Som jeg tidligere har tatt til orde for i dommerkritikker er det en stor utfordring å dømme gruppen Utenlandske tomlere, spesielt når alle raser er utstilt, minus Dansk tomler. Det vil si at en dommer i denne gruppen skal mene noe om rundt 15 forskjellige raser fra kort- til mellomlang- og langnebbede. Derfor blir det kanskje en større utfordring enn for de dommere som kan holde seg i en rase?

Når man sier ja til å dømme denne gruppen, skal man vite hva man sier ja til. Dersom det blir utstilt rundt 100 duer i gruppen, bør vi kanskje vurdere om det ikke er mer hensiktsmessig med to dommere? På grunn av stort frafall endte gruppen Utenlandsk tomler opp med 52 duer.

Når man får presentert så gode forhold å dømme under som i Stavanger, glemmer man fort hva som ligger foran av utfordringer. Et flottere konsept utstilling/oppholde finnes ikke! Jeg tror alle vil gå inn for at SJRF kan få arrangere Landsutstilling etter nevnte konsept 3-4 år i rad.

Så over til duene ...
 

 Bergens Tomler

I tillegg til utenlandsk tomer hadde jeg også fått oppgaven å dømme Bergens tomler, min egen rase de siste 32 år. Ettersom jeg selv ikke kunne stille ut i rasen var det denne gang bare utstilt 15 hvite Bergens tomlere fra to utstillere. Jevnt over var kvaliteten god, men dessverre uten topper. I de senere år har det vært fokusert mye på type og størrelse. De aller fleste duene hadde lav og vannnrett stilling. Men dette har nok gått på akkord med f.eks. korrekte sokker og perleøyne. Bare en enkelt due hadde gode perleøye ellers var de øvrige preget av for mye rødt i iris.

Noen av duene til Kåre Larsen, spesielt hannene, ble litt for store og grove i figur og hals. Men disse er gull verd som avlsduer!

Ettersom de nye dommerkortene med fordeler og ønsker har tendens til å "fange" dommeren, ble den beste Bergens tomleren en ung hann fra junioren, Harald Sætersdal, med 95 poeng. En god BT med lav og vannrett stilling. Litt klarer iris og litt mer avrundet hode og gullmedaljen hadde vært på plass. Kåre Larsen fikk også 95 poeng på en ung hunn. Bedre sokker og klarere iris var punktene på "ønskelisten".

Det var denne gang ikke utstilt Bergens tomlere i de øvrige farger. 

Wiener Hvitvinget

Dette er en rase som Rolf Tollaksen har dominert i en årrekke. Men denne gang måtte han se seg slått av "eleven sin", Kjell Bognøy. En ung hunn i rødt ble best med 97 poeng. Den var en flott harmonisk due med god farge og tegning, flott kort figur og gode røde øyenringer. Ønskene som gikk igjen blant de røde var klarere iris, kortere figur og rødere øyenrand. Rolf Tollaksen måtte denne gang nøye seg med 95 poeng for en eldre hunn. Kjenner vi Rolf rett, kommer hans sterkere tilbake ved neste korsvei.

Blant de gule var blek øyenrand fremtredende, samt irisproblemer og bedre avrundet hode. Den beste gule kom fra Rolf Tollaksen og den fikk 94 poeng.

9 røde- og  4 gule var utstilt.

Wiener Tomler

Denne rasen er kanskje den vanskeligste å dømme, ettersom det bare er marginale forskjeller mellom duene. Dette har jeg opplevet mer enn en gang gjennom de 15 år jeg har dømt rasen. Vedsiden av marginale forskjeller, har duene i denne rasen ikke "ro i ræven". De er urolige og bare en sjelden gang viser de seg i buret. Derfor må man ha god tålmodighet for å dømme dem.

Olav Hermod Kydland har vært ledende i rasen så lenge jeg har dømt dem, og det var derfor ikke overraskende at han gikk til topps med en flott ung hunn på 97 poeng. Ved siden av korrekt stilling, flott strekk i hals hadde den også tilnærmet perfekte øyne - faktisk den eneste blant de 14 utstilte duene. De 12 blå med bånd uten sokker var de klart beste.

2 blå med sokker og 2 hvite storketegnet var for svake i sokker, for lite strek i hals og for svak nebbstilling til å nå opp.

Wiener Korte

I denne rasen var det bare utstilt 4 duer - 2 i rødt og 2 i gult - alle fra Ådne Olsen. Samtlige duer hadde god hodeform og nebbstilling, men nebbene kunne vært pusset bedre. Problemet som gikk igjen var altfor bleke og ujevne øyenringer. Her trengs det sikkert litt, nytt frisk blod innpå? Den beste ble honorert med 95 poeng.

Tysk Nonne

Dette har vært en meget sterk rase i Norge i mange år, og med Sigurd Haukås som den fremste og mest tålmodige oppdretter. Det er imponerende å se hvilken kvalitet han har hatt på sine duer helt siden han vant på Europautstillingen i Danmark i 1985. Denne gang stilte han ut 7 duer, alle i sort med krone. Det eneste som kniper på hans duer er manglende perleøyne. Ellers har duene alt det standarden forlanger!

Spesielt er det en fryd å se så gode kroner og rosetter! De beste Tyske nonnene i rasens hjemland har bedre øyne enn de vi finner i Haugesund, men når det gjelder det øvrige er de helt på høyden.

Tre duer fikk alle 96 poeng! Et lite minus for øyet, dessverre.

Hamburg Kalott

Bare 3 duer var utstilt i rødt. Kvaliteten var midt på treet med jevnt over bra figurer og farge. Det som det kniper mest med er for spede og spisse nebb, samt hodetegningen. Kronen ønskes også jevnere.

Den beste fikk 94 poeng og utstillere var duoen Ronald Drotningsvik og Johnny Larsen.

Helmet Tomler

En vanligvis tallrik rase på de senere utstillinger, men denne gang kom det bare en enslig due. 15 andre var påmeldt, men ble trukket like før utstillingen. Den enslige "svale" ble utstilt av Edvard Engelsen og den oppnådde 93 poeng. Bra figur, rosetter og farge mens det kniper litt med nebb, hodetegning og krone.

Engelsk Long Faced Tomler

4 utstilte duer, alle fra Robin Arnesen. 2 sorte ble belønnet med 95 poeng x 2 mens de 2 tigrete fikk henholdsvis 94- og 96 poeng. Jevnt over gode duer som er sterke på de vesenligste punktene. Jeg valgte å holde en ung tigret hann som den beste på grunn av kort og bred figur. En tigret ung hunn fikk 94 poeng mens de to svarte fikk som nevnt 95x2. Disse hadde gode og karakteristiske hoder, øyne og nebbstilling. Et lite ønske er litt mer utviklet undernebb. Nebbet på en Long Faced skal ha like kraftig over- som undernebb.

Broder Tomler (Purzler).

Dette er opprinnelig en kroatisk flyvedue som man fra tid til annen stilles ut blant raseduer. Såvidt meg bekjent er det første gang rasen stilles ut i Norge? Rasen er ikke spesielt vakker som utstillingsdue - den har for lite utstyr til det.

Det var utstilt tre individer i rødt, hvit og gult. Etter standarden skal de ha perleøyne og ingen av dem var i nærheten av det. Fargene (bortsett fra den hvite) var for tørre. Mer mettede farger ville gitt et bedre helhetsinntrykk. Hoder og figur var tilfredstillende. En ung hvit hann fikk 93 poeng. Oppdretter og utstiller var Sturle Assersen.

Stargarder Zitterhals

Bare to duer var utstilt, begge unge hanner i blått med bånd fra Robin Arnesen. Dette er en spesiell rase som vi bare fra tid til annen er utstilt i Norge. Det mest fremtredende trekket med arsen er den sittrende halsbevegelsen. Den utstilte duoen viste sine kjennetegn på en bra måte. God figur og holdning var også detaljer som ble honorert. På ønskelisten havnet fort klarere iris og bedre nebbfarge.

Men med bare to duer utstilt blir det for tynt til å få de høye poenger. Den beste ble belønnet med 94 poeng.
_______________________

 

Dansk Tomler
av Henrik Johnsen

 

Jeg hadde fornøyelsen av å dømme de Danske Tomlere på landsutstillingen i Stavanger.

Jeg startet med de ensfargede, som var representert i fargene: hvit, sort, rødt og gult.

 6 hvite ensfargede.

Det store problemet her var at de manglet farge på nebb og øyenrand. De var også noe løse i fjærdrakten. 95 poeng til den beste.

 7 sorte ensfargede.

Her fant jeg den beste ensfargede, en ung 1.0 som fikk 96 poeng. Den var bare litt lang i halen, men også en ung 0.1 var god. Det var flere der som stod med sort undernebb, som er en feil på en Tomler. Også litt bedre utfylte forhoder, og finere øyenrander vil pynte på de sorte ensfargede.

 8 røde ensfargede.

Dem var jeg litt skuffede over. De skal ha smalere og finere øyenrander. Bedre utfylte forhoder og finere nebbvorter. Strammere fjærdrakt og bedre fjærkvalitet. 95 poeng til en ung 1.0 som den beste.

 5 gule ensfargede.

Her er det grunnfargen der skal arbeides med, den er for mørk og ulik. En hadde dog den riktige fargen, så den ble vinner med 95 poeng.

 4 blå Skader.

Alle med fin figur og god grunnfarge, men her må det arbeides med ryggfargen. Hos to av duene var den helt hvit. 96 poeng til en gammel 0,1 og 95 poeng til en ung 1,0.

1 sort benbefjæret.

Den hadde for kort nebb og manglet farge på øyenrand og nebb. 93 poeng.

 3 røde benbefjæret.

Et par pene hanner med god farge og sterke nebb. 95 poeng til den beste.

1 rødkroet.

Denne var på samme stadiet som tidligere. 94 poeng.

2 stenkete, glattbenet, gule.

De har vi sett bedre. 93 poeng til de begge.

1 stenket, benbefjæret, brun.

Den manglet grunnfarge og støvler. 94 poeng her.
_______________________

 

Engelsk Modena
av Hans Petter Nernes


Schietti
Blå
: 3 stk av varierende kvalitet. Spesielt nevnes dårlig farge. Kat#208, er en god due med kort og rund kropp, sterke ben men kan være bedre i farge/bånd. Dessverre stod den med to knekte halefjær så derfor kun 92p.

Bronce tricolor: 2 stk. Denne varianten har vi sett i mye bedre utgaver tidligere. Dårlig fremtreden, løse fjær og ingen over 93p.

Bronce plain/laced/sprangled: 8 duer hvor vi også tidligere har sett sterkere dyr. Det svikter med både figur, holdning, farge og fjærstruktur. Et rimelig potensiale i kat# 212 med god farge og sterkest i gruppen. Ingen over 94p.

Sort: 11 stk. Denne fargen viser flere gode duer med flott figur, rundhet og holdning. Også flere med en bra og tildels mettet sort farge. Beste ble en fantastisk flott han i kat# 225 hvor holdning, fremtreden, hode / hals fasong og farge var av beste klasse. Også kat#228 som var en hun viste seg etter hvert å være et toppdyr. Beklageligvis kunne jeg ikke se denne bedømmelses dagen da hun overhodet ikke ønsket å vise seg frem. Muligens er den overtrent? Men uansett, den duen kunne med fordel hatt et poeng og to til.

Rød: 7 duer med rimelig jevn kvalitet. Beste en ung hun kat#237 på 96p

Indigo: 1 due, sjelden variant som viste en flott figur ble berømmet med 95p.

Grislet: 1 due, og en variant vi har sett i sterkere utgaver. Det skortet i figur, balanse, hode og fjærstruktur. Duen er utstilt av en junior og vi hadde en egen gjennomgang med han om denne. Jeg håper min forklaring om hva som skal til hjelper han i det videre arbeid med Modena. Ikke minst er det viktig at de unge får gode duer fra Modena folket.

Motlled: 2 stk, også her kan det konstateres at mye strerke duer er vist tidligere. Ingen over 94p.

Hvite m/sorte øyne: 4 duer, som denne helgen slet med fjærstruktur/tildels kraftig felling og viste seg ikke fra den siden vi tidligere har sett. De senere årene har det vært utstilt meget gode duer i hvitt. Denne gang beste hvite i kat#244 med 95p

Gazzi
Bronce lasert: 3 stk, i en utrolig flott kvalitet. Spesielt fremheves både kat#247 og kat#248 som var av en sjelden flott kvalitet, med god figur, holdning og en bortimot perfekt gazzi tegning og god bronce farge. beste Modena på LU2010 ble kat#248, oppdretter: Jørgen Eljervik.
_______________________