Dommerberetning LU 2015
 

Bergens Tomler

Av Jan Bødtker

Bergens tomlere på stedet hvil …

I mine mer enn 30 år som dommer i Bergens tomler har jeg aldri opplevet 76 hvite Bergens Tomler utstilt på ett brett! Dessverre var det ingen andre farger utstilt.                                  
Til tross for et så stort antall var det ingen dyr som oppnådde 97 poeng og gullmedalje.
Jan Gunnar Skipstad, som for noen år siden overtok Jan Heldals stamme, har i 2014 hatt en utrolig sesong hva antallet unger angår.  I stedet for å gjøre sorteringsjobben hjemme på dueslaget, valgte har å stille ut ikke mindre enn 67 dyr, det aller meste av årets avl på Landsutstillingen på Sola !                                                                                                                        
I tillegg kom det 6 dyr fra Magne Sætersdal og 3 fra Kjell Bognøy.                                                                                                                                                    Selv med 76 utstilte dyr, fant jeg ingen som tilfredsstilte alle vesentlige punkter i standarden. Det nærmeste jeg kom var to dyr fra Magne Sætersdal – en ung hann og en eldre hun, som begge fikk 96 poeng. Begge disse dyr skilte seg ut med en relativ lav og vannrett stilling – noe som var mangelvare på de fleste andre utstilte dyr.  
Da lav og vannrett stilling er to viktige kardinalpunkter ble disse holdt foran de øvrige. Men fortsatt kniper også disse to dyrene med for røde øyner og litt for kraftige halser.
Jevnt over var alle de 76 utstilte dyrene bra i figur/størrelse – ingen store «bamser», som bærer preg av innkrysning med Haagener- eller Gammelhollandsk Tomler.
Det viktigste for meg som dommer var finne en linje i bedømmelsen, som oppdretterne kan dra lærdom av i parsammensetningen for kommende avlssesong. Spesielt Jan Gunnar Skipstad bør ikke bruke de samme avlsparene i år. Det har vist at parsammensetningen ikke var ideell i 2014. Kvaliteten på hans dyr viser en nokså stor jevnhet.                                                                                                                                                 Statistikken for hans 67 dyr:  3 dyr fik 95 poeng, 20 dyr fikk 94 poeng, 21 dyr fikk 93 poeng, 8 dyr fikk 92 poeng, 14 dyr fikk 91 poeng og en fikk 90 poeng.
Denne gang var det ingen dyr med altfor store sokker og gribbefjær. Men sokkene bør bli jevnere, slik at de dekker tærne, som er et krav i standarden. Ellers sliter enkelte hunner med for smale bryst. Et annet punkt man skal være oppmerksom på, er at det kreves litt kraftigere panne.                                                                                                                           Konklusjonen etter endt bedømmelse viser at Bergens tomlerne jevnt over er av bra kvalitet, men at toppene mangler. Rett parsammensetning er og blir et must, slik at svake punkter kan forbedres.


Diverse raser

Av Bjørn C. Andersen
 
Først vil jeg få gratulere S.J.R.F. og H.R.F. med en flott utstilling igjen i flotte lokaler. Fellesarrangementet sp ut til å fungere meget godt.
Så til de rasene jeg dømte. Jeg startet med Show Racer.  Flere gode typer og best en blå ung han med 96 og sertifikat. Feil som jeg bemerket var noe inn- knepet i hode/nebbform og litt mer kraft i figur. Fargen var stort sett god.
Hos vorteduene var det Carrier hvor jeg likte best en blå eldre han som fikk 96 og sertifikat. En eldre sort han hadde for kraftig og sammenvokst struktur. Altså ble den for grov. Litt mer strekk var også ønskelig på de fleste. I Indianer ble det 96 og sertifikat til en eldre sort han. Her var det yngre dyr som hadde gode utviklingsposentialer.
I Pustere/kropperter begynte det med Voorburgere hver jeg likte best en eldre han som fikk 96 og sertifikat. God pust og strekk var det på denne, men må ikke bli grøvre i figur. De andre mankerte litt strekk og pust. Brynnere som hadde ganske god pust likte jeg best en ung hu på 96 og sertifikat, men alle bør mer opp på tærne når de gjør seg til. Litt mer burtrening vil nok hjelpe. Norwich med god åust på alle, litt mer strekk var også ønsket her, best en ung han på 96 og sertifikat, den ble også best i gruppen. Ikke dxen helt store kvaliteten i Amsterdam en blå ung han på 94 poeng..
I Fargeduene var det denne gang bare 3 røde i bura, men de var til gjengjeld meget gode, 3 så gode røde på en gang har vi aldri sett vil jeg påstå. Best en eldre han som fikk 96 og serifikat. De 2 ungdyrene var også meget tiltalende. Thyringer Snippduer i blåfahl kunne hatt bedre fargede øyenringer og kraftigere figur, best en eldre hu på 94 poeng. En jevn god samling sokkede Isduer hvor en eldre skjelltegnet hu fikk 96 og sertifikat. Litt klarere tegning på de øvrige skjellete var ønskelig, og litt jevnere sokker på de fleste. Meget gode Sachsiske Skjoldduer med 97 og sertifikat på en eldre hu, den ble selvfølgelig best i gruppen.
I Trommeduer var det mange gode Tyske Dobbeltkappede både i hvitt og sort. Litt mer kraft i figuren og jevnere sokker var gjennomgangsmelodien, men se også opp for hengenebbdusk og deretter dårlig syn, spesielt på de sorte. De sorte sliter også litt med brede og hule haler. De sorte hadde god og jevn farge. Best en ung hu på 97 og sertifikat og best i gruppen.  Nebbdusk Trommerne slet med åpne nebbdusker spesielt på de hvite. Litt mer kraft i figuren var også ønskelig. En sort tigret fikk 96 og sertifikat, en meget lovende ung due. Ikke så mange Arabiske som vanlig. Her skortet det litt på vammen og bredden i brystet på de fleste. Best en eldre hvit han på 96 og sertifikat. En meget god type var dette.
Takker så alle duefolk for en meget hyggelig helg.




Norsk Petent og Mefikker

Av Hans Ove Christiansen

Norsk Petent.

16 hvide. Næsten alle havde den rigtige typiske holdning. Der var ønsker om mere pandefylde, bedre rosetter og bedre tillæggende og mere regelmæssige kapper. Jeg valgte en ung 1,0 til certifikatvinder, selvom der var små ønsker.  En rigtig god ung 0,1 stod i bur nr. 526, men desværre med 11 halefjer.
4 sorte. Den første i bur nr. 529 var en prima due. Jeg havde givet den toppoint, men den var fejltegnet. Et par sorte manglede lidt i farve. Eb fin lille 0,1 havde problemer med fjerkvalitet.
4 blå. Gode i type, her var ønsker om bedre kryds – en manglede kryds, ellers prima due i bur nr. 535.
3 blåternet. Nr. 538 var en prima due, men havde for store ønsker i vingeskjold.
26 Røde. Den største samling, hvor jeg fandt virkelig gode dyr. Problemet for en dommer var her, at et par absolutte topdyr, stod med dårlig fjerkvalitet (dette kan rettes 8 uger før en udstilling). Det betyder at dommeren skal finde vinderen blandt de dyr, der normalt står som nr. 2. En ung 1,0 i nr. 544 var perfekt i type og tegning, manglede lidt i tillæggende kap, men alligevel 96 p og certifikat. Nr. 550 var typemæssigt prima, lidt løs i kap, men desværre med dårlig fjerkvalitet. Det samme gjaldt for nr. 552. En ung 0,1 i nr. 555 mangler lidt i hovedform, men 96 p. og certifikat. Nr. 559 havde en perfekt kap + rosetter, men også her var problemer med fjerkvalitet. Nr. 565 var måske den bedste i hele samlingen, men igen kunne fjerkvaliteten vær bedre.
3 rød-og gulbåndede. Den rødbåndede var en prima due, men havde for meget farve i bugen. De 2 gulbåndede lignede for meget Gl. Tysk mæfik.

Afrikanere.

8 hvide. En prima samling med følgende point: 1 x 97, 2 x 96, 3 x 95 og 2 x 93. Her er stadig plads til forbedringer, når det gælder næbindbygning og bredde i forhoved.
6 sorte. Også her prima duer med 1 x 97. Typiske ønsker var bedre øjenfarve og øjenrande, bedre lukket ryg og lidt bedre stilling.
7 blå. Her manglede lige toppen. Her mangler typisk bedre næbindbygning og mere fylde i forhoved. De fleste blå var lige i overkanten, af hvad vi tolererer i størrelse. De må gerne være en smule mindre i figur.
5 røde. Meget høj kvalitet. Et supert dyr i nr. 594, desværre sod den med 10 halefjer, ellers 96 p.
9 brogede. Alle havde prima hoveder og prima næbindbygning. Et ønske gik igen hos de fleste dyr, nemlig bedre rygdækning, desværre stod flere gode dyr med åben ryg. Men også her fandt jeg et prima dyr med 97 p. i nr. 601, her passede alle proportioner (må ikke blive større)
Internationalt kan de hvide, sorte og røde begå sig på alle specialudstillinger. Det er fantastisk som både Hans Petter Nernes og Torbjørn Larsen har frembragt af gode afrikanere, jeg håber I må holde ved og dermed placerede de skandinaviske Mæfikker i europaklasse.
Der skal sendes en stor tak til alle norske duemænd som vi traf i Stavanger, en speciel tak til udstillingsledelsen, som gennemførte et perfekt arrangement. Det er altid en fornøjelse at besøge ”Duenorge”.

En stor duehilsen  Hans Ove Christiansen